De nordiske livsforsikringsselskapenes utfordringer

Det nordiske markedet

I de siste månedene har vi lest stadig flere artikler fra det norske livsforsikringsmarkedet som tar opp selskapenes utfordringer med ytelsesbaserte pensjonsløfter. Vi synes det er på tide å ta opp tråden igjen og kommer fremover til å blogge om utfordringene på det nordiske markedet.

I Sverige ble reisen fra ytelsespensjon til innskuddspensjon påbegynt i 1994 med ITP-anbudet. I dag er det svært få kollektivavtaleområder i Sverige som tilbyr ytelsespensjonsløsninger. I Norge kom den første innskuddspensjonsløsningen via en ny lov i 2001 som muliggjorde skattefradrag også for innskuddspensjonsløsninger.

Ser man på den ovenstående figuren er det lett å forstå hvorfor det svenske forsikringsmarkedet er interessant for mange aktører – premiene er blitt fordoblet på seks år. Vi har i tidligere innlegg vist at det i stor grad handler om å flytte fra fondssparing til kapitalpensjon og kapitalforsikring, samt at internettaktørene har tiltrekket store nettotilganger. Takket være sin inntektsmodell har de lagt prispress på selve forsikringspakkingen.

Ser vi nærmere på hvordan de respektive landenes pensjonsmarked er bygget opp, ser vi at det norske og det svenske markedet ligner hverandre strukturelt. En relativt sett høy andel tjenestepensjon og nasjonal pensjon og en mindre andel privat pensjon. Aktører som har virksomhet i begge landene, burde kunne finne synergier i administrasjonen av de ulike kundetilbudene – spesielt nå når de innskuddsbaserte løsningene stadig blir vanligere. Sifrene i figuren er fra 2005, og da hadde Norge de største og Sverige de minste avsetningene per hode, men volumene er blitt forandret i henhold til figuren over.

Det er interessant å legge merke til at land utenfor Sverige har innført ulike typer provisjonsforbud eller latt arbeidsgiveren betale gebyrene. Vi kommer sikkert til å høre mer fra partene her i Sverige fremover. Med et lignende system for kompensasjon for gjennomført salgsarbeid øker selvsagt mulighetene for å få til administrative løsninger som fungerer i flere land.

Ytterligere et aspekt er muligheten for fleksibelt pensjonsuttak i Norge. I Sverige har diskusjonen begynt, og det er trolig at svenskene kommer til å måtte tilby en mer fleksibel overgang fra arbeidslivet til vårt liv som pensjonister. Hvis, når og hvordan dette blir implementert i Sverige og de andre nordiske landene, gjenstår å se – men erfaringer fra ett land gir fordeler ved implementeringen av lignende løsninger for andre land.