Forsikringsmeglerens rolle i fremtiden

Den Nordiska marknaden

Forsikringsmeglerne uttalte i 2004 at 80 prosent av Norges 115 største bedrifter benyttet forsikringsmegler. Vi ville vel heller sagt benytter i en eller annen form når det gjelder livs- og pensjonsforsikring.

På livs- og pensjonsforsikrings siden viser det seg nemlig at meglerne kun formidler 10-12 procent av det totale premievolumet målt i forfalt premie. I forhold til utvikling av premievolumet på tjenestepensjon har de nærmest gått tilbake i markedsandel.

Til og med privat ytelsespensjonspremie har økt vesentlig gjennom den siste 5- 6 års perioden til tross for en økende overgang til innskuddspensjon. Innskuddspensjon og offentlig tjenestepensjonspremie har nærmest eksplodert de siste årene. Offentlig tjenestepensjon er dog et begrenset inntektsområde for meglere pga. KLPs store dominans og svært begrensede flytteaktivitet.

Når vi trekker frem denne premiesammenligningen er det fordi premieutvikling forteller oss flere ting. Produktformidlingen har vært selve bærebjelken for meglernes forretningsmodell og er en indikator på hvor stor markedsandel meglerne faktisk har. Større og større andel av inntektene kommer inn som direkte vederlag fra kunden, nå opp mot 80 prosent. Dette i motsetning til tidligere hvor det meste av inntekten var provisjon fra forsikringsselskapene.

I Norge har det kommet til flere meglere, både innen skade og liv, men det ble vesentlig dårligere resultater i 2011 i flg. Finanstilsynet. 33 prosent hadde negativt resultat i 2011. Er kundene blitt mer prisbevisste og krever mer? Ja, utvilsomt. Noe av grunnen kan du lese under.
Livselskapene driver en stadig posisjonering ovenfor meglerne. Noen ønsker mer distribuert gjennom meglere i mangel av egen distribusjonskraft, andre vil helst ha mer direktesalg. Forsikringsselskapet gir en rabatt til meglerbetjente kunder i form av meglerassistert prising (rabatt) for administrasjonsdelen av premiefakturaen, men dette er rabatter de gjerne skulle beholdt selv.

Et vesentlig poeng er at de store premievolumene i fremtiden vil bli knyttet til produkter med investeringsvalg med lavere, transparente og lettere sammenlignbare priser. Råd om f.eks. avkastningssammenligning på fondsprofilene blir helt unødvendig når myndighetene velger den logiske løsningen å la arbeidstakeren betale forvaltningskostnadene selv og velge fritt blant 100 vis av fond.

Tradisjonelt har meglerne vært mest orientert mot bedriftsmarkedet men dette vil endre seg. Markedet vil bli mer individ orientert som i Sverige. Vil megleren finne sin rolle innen individ rådgivning dvs. rådgivning ovenfor de ansatte? og vil de klare å ta godt nok betalt? Og hva med kontroll av hva livselskapene utfører mht. f.eks. fakturering? For å ta en aktiv rolle som kontrollør og rådgiver vil det utvilsomt være en stor fordel å være involvert i den digitale informasjonsflyten til og fra kunden for å få innsyn i kundens informasjon? Kanskje ikke så rart at noen kunder ser seg tjent med direkte betjening fra livselskapet når de likevel må kontrollere fakturaene selv i etterkant?

Fra å være en bransje hvor all informasjon gikk gjennom meglerens postkasse, foregår det meste av kommunikasjonen direkte mellom livselskap og kunde. Portalene og innskuddsproduktene gjør ikke utfordringene mindre. Meglerne må radikalt endre sin rolle og forventningene hos kundene. Men de må for all del ikke gi slipp på sin rolle som mellommann, det er tross alt store muligheter i livselskapenes nedbygging av salgsleddet.