Hvilken vei går det med privat pensjonssparing i Norden?

Det nordiske markedet

Folk flest lever lenger men velferdsstatens alderspensjon vil utgjøre en mindre og mindre del av pensjonen i årene fremover. De nordiske land har i stor grad samme demografiske utfordringer, men har vidt forskjellig tilnærming til problemstillingen.

En rapport fra OECD viser nivået på ulike lands folketrygd (public pension) og laveste obligatoriske innskuddspensjonssats (DC). Norge havner under den kritiske streken og scorer lavt spesielt på obligatorisk tjenestepensjons innskuddssats (2 %). Nå er f.eks. ansatte i offentlig sektor i en annen posisjon med langt bedre tjenestepensjonsordninger. Likevel vil store grupper oppleve pensjonsytelsene som i bildet under og verre blir det når pensjonsreformens prinsipper begynner å virke for alvor.

 

OECDs rapport oppfordrer sterkt til privat pensjonssparing i kombinasjon med økt pensjonsalder. 

Norge faller dårlig ut

Pensjonssystemer bygger på tre pilarer; Folketrygd, tjenestepensjon og individuelle pensjonsordninger. Også i Norge.

 

Er det dog ikke slik at man i norsk debatt har konsentrert seg for mye om senere pensjonsalder men glemt viktigheten for individer av å øke sin langsiktige pensjonssparing?

I Norge utgjør det vi kan definere som privat pensjonssparing under 10 % av forvaltet pensjonskapital. I Norge har privat sparing gått en helt annen vei enn til pensjonssparing/ fondssparing pga. skjeve skatteincentiver og sterk risikoaversjon.  Banksparing er en (altfor) populær spareform. Nesten 1000 milliarder er plassert til lav og helt sikkert negativ realrente i mange tilfeller. I tillegg kommer boligsparing som overgår det meste av sparing i Norge.

Et kort øyeblikk var det håp om at IPS (individuell pensjonssparing med skattefradrag) skulle reise seg fra asken og vi skulle følge OECDs råd å motivere til privat pensjonssparing.  Euforien rundt IPS la seg fort, se Ruud fra VFF kommentar på E24. Det ser ut som en skattegunstig IPS har havnet på ventehylla. I statsbudsjettet for 2014 er ikke IPS nevnt i det hele tatt!  Dette må antagelig sees i sammenheng med at den nye regjeringen i stedet har prioritert å senke formuesskatten (litt) og fjerne arveavgiften.

Sverige på feil vei?

Også i Sverige lider pensjonssystemet av meget svak avdragsrett for privat pensjonssparing (maks 12.000 SEK per år). En begynnende debatt kan dog spores. I den store «Pensionsåldersutredningen» gav eksempelvis det store svenske forsikringsselskapet Folksam interessante synspunkter. Folksam mener at den svake fradragsretten for privat pensjonssparing har ført til altfor stort interesse for andre oppsparingsprodukter med kortvarig utbetaling. Med kortvarige utbetalinger kan den enkelte få en kraftig nedgang i sin pensjonsinntekt når utbetalingsperioden er slutt, noe som igjen kan føre til høyere kostnader for staten. Folksam mener med dette at staten må motivere til sparing med langsiktig pensjonsutbetaling gjennom å tilby en høyere fradragsrett. Dette tjener både den enkelte og staten på.

I slutten av februar overrasket dog den svenske regjeringen finansbransjen med en negativ nyhet. Regjeringen vurderer å fjerne skattefradraget for privat pensjonssparing for de aller fleste. Det blir et unntak av de som kun har næringsinntekt eller ikke har rett til en tjenestepensjonsavtale.  

Lær av Danmark!

Danmark, som den globale pensjonsrådgiveren Mercer kårer til verdens beste pensjonssystem, har meget gode skatteinsentiver for individuell langsiktig pensjonssparing.

I prinsippet skiller man i det danske skattesystemet ikke på pensjonssparing i privat regi og bedriftsadministrert pensjonssparing. Det er samme fradragsregler uansett. Ingen diskriminering av personer utenfor tjenestepensjonsordningene her!

Og, om noen så skulle ønske, så kan man la hele lønnen gå til pensjonssparing. Det offentlige ønsker at innbyggerne skal spare til pensjon!

Men, det finnes et klokt forbehold; Skattefradraget for periodevis utbetaling, sk. «Ratepension» som utbetales i minst 10 år, er maksimert til 50.000 DKK. Hvis man velger livslang utbetaling, sk. «Livrente», er det dog ingen maksimumsgrenser for skattefradrag.

Livrenten må betales så lenge den enkelte er i live ellers vanker det straffeavgift. Et klar pisk-og-gulerot tankegang som viser at den danske regjeringen er opptatt av å motivere skattebetaleren til å sørge for sin egen alderspensjon.

I tillegg er ansattes egentilskudd i bedriftsadministrerte pensjonsordninger vanlig i Danmark. Beslutningen om egentilskudd er oftest individets helt eget og dette er et voksende produkt, noe som bør være interessant for norske myndigheter og bedrifter bl.a. mht. kostnader.