Klart for nytt alderspensjonssystem i privat sektor

Pensjonsreformen

Utredningen fra Banklovkommisjonen om den store pensjonsomleggingen for alle i privat sektor er offentliggjort og ute på en 3 måneders høringsrunde. Banklov III inneholder utenom utredningen om hybridpensjonene og innskuddspensjon, de sentrale overgangsreglene eller sammenkoblingsreglene mellom gamle opptjente (ytelsespensjon) og opptjening i de nye hybridpensjonene.

Samtidig ble det sparket i gang en debatt om hvorvidt det er rettferdig at ansatte i offentlig sektor skal beholde sine garanterte ytelser på 66 % (minus folketrygd). Påslagsmodellen som statsminister Stoltenberg prøvde å få igjennom med partene i 2009 var kanskje ikke så dum likevel.  De som er født etter 1959 får ikke sine 66 % garantert pensjon ut likevel, men faller ned på litt over 50 % når levealdersjusteringen dvs. pensjonsbeholdningen dividert på antatt levetid er gjennomført. UNIO (fagforeningen)har litt å tenke på om dagen, de sikret de eldste arbeidstakerne, alle får en flott AFP (ordentlig førtidspensjon) men de bommet grovt på garantimekanismene for de som er født etter 1959. I tillegg er pensjonsmodellen for offentlig sektor mest for de som forblir tro mot arbeidsplassen helt til man får bløtkake for lang og trofast tjeneste. Ikke støtter den arbeidslinjen med belønning for å stå lengre i arbeid utover vanlig pensjonsalder, ikke kan du ha fleksibelt uttak kombinert med delvis arbeid. Det verste er at den direkte hindrer mobiliteten i arbeidslivet slik at det er direkte ulønnsomt å bytte jobb fra offentlig til privat sektor.

 Er de heldigere i privat sektor? Svært mange (les bedriftene) får flere valgmuligheter og banklovkommisjonens utredning må sies å være mye mer bærekraftig enn kritikken tyder på. Sammenkoblingssystemet av gamle og nye rettigheter blir komplisert. Den ansatte vil i ny opptjening sannsynligvis bære adskillig større avkastningsrisiko.  Utredningen inneholder forslag av om. 

  • Utredningen beskriver hvordan opptjent årlig (ytelses) pensjon skal bli videreført i den nye tjenestepensjonen og slås sammen med ny opptjening i en av hybridpensjonene.
  • Erstatningmodellene for ytelsespensjon kjenner vi fra Banklov II: Hybridpensjonene Grunnmodellen og Standardmodellen får innskuddssatser på hhv. 8 og 7 % opp til 12 G. Mellom 7,1 G og 12G kan det spares 18,1 % til. 
  • Lov om innskuddspensjon som omfatter over 1 million nordmenn blir «bedret» med tilsvarende innskuddssatser 8 % opp til 12 G, +18,1 % mellom 7,1G og 12 G. 
  • Arbeidstakere født før og i 1962 kan beholde ytelsespensjonen i en hybridplan.
  • Bedriftene med ytelsespensjon skal få tre år på seg til å tilpasse ytelsespensjonsordningen til den nye tjenestepensjonen.

Arbeidsgiverne, også de som sitter med den besværlige ytelsespensjonen, får nå en hel palett av valgmuligheter. Selvstendige næringsdrivende blir som vanlig ikke hørt til tross for Banklovkommisjonen foreslår forbedringer av satsene og må beholde sine lave satser på 4 % inntil videre. Selv om bedriftene er ulike av natur og mer svært ulik økonomisk bæreevne og sammensetninger av ansatte er det noen felles trekk vi ikke kommer bort fra og som vil i sterk grad forme selskapenes tilbud til markedet:

  • Arbeidsgiverne vil for all del unngå uforutsette og svingende kostnader.
  • Turnover av arbeidstokken er betydelig i mange bedrifter. 
  • Transparente og forståelige prisstrukturer er viktige for arbeidsgiverne.
  • Hvorfor skal arbeidsgiveren stå reguleringsansvarlig for kapitalen eller ytelsen når arbeidstakeren tar ut pensjon?
  • Dødelighetsarv til kollektivet er mange bedrifter (og arbeidstakere) skeptiske til.
  • Standardmodellens reguleringsregler, dvs. hvor arbeidsgiveren bærer investeringsrisiko, blir vanskelig å akseptere for mange.

Reaksjonene på den nye pensjonsreformen har vært mange. Nå har markedet fått klarlagt en del av de usikre opsjonene. Dialogen mellom livselskapene, bedriftene og de ansatte vil i løpet av våren vise hvem som satser på hvilke produkter og hvilke markedssegmenter i tjenestepensjonsmarkedet.