Offentlig tjenestepensjon spiser opp budsjettene

Pensjonsreformen

De siste årene har offentlig tjenestepensjon nærmest fremstått som en vekstbransje hvis man bare ser på premiestatistikken. Antall ansatte i offentlig sektor øker kraftig i Norge men det er et marked hvor kunden er den svake parten og med liten mulighet til å påvirke prisen. Det er få aktører på banen, men enda verre er det at kunden- kommunene, offentlig etater og helseforetakene ikke kan velge andre pensjonsløsninger som privat sektor. Tariffavtalene definerer produktet med få valgopsjoner. Og verre er det i ferd med å bli.

Storebrand Livsforsikring og DNB Liv har vært de eneste seriøse utfordrerne til KLP utenom pensjonskasse i dette store men komplekse markedet. Men høstjakten (anbudskonkurransen) har gått dårlig de siste årene og markedsandelene er truet. Nå er det klare tegn på at Storebrand Livsforsikring og DNB Liv priser seg opp og ut av det direktebetjente kommunale pensjonsmarkedet. Kraftig økte forsikringspremier og økte administrasjonskostnader vil ikke lette stemningen i kommunene. Livselskapene prøver å få kundene til å opprette pensjonskasser isteden og risikoen forsvinner ut av livselskapenes bøker.  Enten opprettes kassen alene eller som interkommunale kasser hvor flere kommuner går sammen. Det blir spennende å se hva kommunene går for og hvem som vinner leveranser av tjenester i dette markedet.

Grafikken under viser premie per ansatt og hvor mye premie det betales i gjennomsnitt pr ansatt i offentlig sektor. Sammenlign med privat sektor og tenk på at lønningene der er høyere……

I privat sektor har ytelsesordningene blitt noe redusert i nivå , noe som påvirker premien. Premien svinger mye i takt avkastningen. Dårlig avkastning og gode lønnstillegg har de siste årene tvunget premiene opp igjen til nærmest uakseptable nivåer.   

Helse-Sør Øst teller over halve sykehus-Norge med 74 000 medarbeidere og i ferd med å etablere en av tidenes største felles pensjonskasse målt i medlemmer. En rekke aktører er langt fremme med å tilby tjenester til pensjonskassene, enten det er kapitalforvaltning, daglig leder, administrative tjenester eller ren forsikringsdrift. Og man kan velge å sette sammen pakken med flere ulike tjenesteleverandører. Hyggelig at dette markedet fungerer.

Men er dette nok for å få ned de offentlige etatenes regninger?  Et visst stykke på vei, men man klarer ikke unngå premiehoppene så lenge man må garantere pensjonsnivået og må gi høye rentegarantier.

Banklovkommisjonen har heldigvis våget å tenke et stykke fremover og tatt høyde for at Standardmodellen i de nye hybridproduktene kan bli fremtidens pensjonssystem for offentlige ansatte. Ikke minst blir det et attraktivt marked for andre livselskap igjen.  

Vil ansatte i offentlig sektor akseptere mer fremtidsrettede løsninger hvor en tar mer av ansvaret og frikobler pensjonsnivået fra folketrygden? Selv om de ansatte ikke tar avkastningsansvaret blir hybridproduktet mye mer forutsigbart premiemessig for kommunene. Ingen velgere vil vel akseptere at barnehager blir salderingspost når pensjonspremiene i de gamle kommunale pensjonene går i taket?