Pensjonssystem ved veis ende

Pensjonsreformen

DNB Liv stoppet som kjent salget av ytelsespensjon ( svenska förmåndsbestämda) tidligere i år. De ytelsesbaserte fripolisene er det knapt noen av livselskapene som vil ta imot lenger. Selskapene har på denne måten tydelig signalisert et krav om reformer av dagens ytelsespensjonsordninger Når hørte du sist om et produkt som ble erklært utsolgt fra de fleste leverandørene? Det må i så fall ha vært et produkt som er skadelig, forurensende e.l. eller hvor myndighetene har pålagt å stoppe salget fordi kundene kommer svært uheldig ut. Som f.eks. de beryktede AIO-aksjeindeksobligasjonene. For mange ble AIOene en elendig investering.

For ytelsespensjonsproduktets del ønsket nok ikke myndighetene ønsket å stoppe salget, men de har klart det likevel med et lappverk av et regelverk. Selvfølgelig har også fraværet av det tidligere høye nominelle rentenivået bidratt til at det er vanskelig å gi vedvarende og langsiktig høy nok avkastning.  

Krisen står i stor kontrast til det store behovet for supplerende ordninger til folketrygdens pensjoner. Ansatte i privat sektor, og etter hvert også offentlig sektor, vil merke at folketrygden blir en svakere og svakere bidragsyter til pensjonen. Vår lille oversikt viser hva fripoliseiere kan forvente i avkastning og justering av ytelsene på fripoliser de neste årene. Inntil et helt nytt produktregime kommer hvor fripoliseeieren har valgmuligheten til å ta mer av risikoen på investeringssiden. Forsikringsselskapene har i praksis ingen mulighet til å kreve inn rentegarantipremie fra fripoliseeierne og dermed tas det heller ingen risiko. Fripolisene får ikke tildelt mer avkastning enn så vidt over den garanterte grunnlagsrenten. Det kan neppe kalles kjøpekraftjustering men forsikringstakeren har ikke noe annet valg for øyeblikket enn å sitte med fripolisen.

Avkastningslinjen er verdijustert avkastning (ikke realiserte gevinster). Fallet i verdijustert illustrerer at en rekke fripoliseeiere nærmest ikke har noe kursreguleringsreserve igjen noe som vil påvirke selskapenes risikovilje.

Grafen illustrerer livselskapenes utfordringer hvor de selger seg ned på lave kurser og kjøper seg opp for sent i aksjemarkedet. De aktive bedriftsbetalte ytelseskontraktene ble heller ikke belønnet med så mye mer bokført avkastning til tross for høyere aksjeeksponering.
Når vi trekker frem fripolisene er det av flere grunner. Forsikringsselskapene har snart over 160 milliarder NOK til forvaltning dvs. over halvparten av kapitalen i ytelsesordningene i privat sektor. Bare i 2011 var det en vekst i forvaltning på over 10 prosent. Og det kommer en jevn flom av fripoliser de neste årene, dels pga. turnover og fordi mange bedrifter velger forståelig nok utstedelse av fripolise som alternativ og dermed kvitter seg med problemet med uforutsigbare premiefakturaer når man starter med en ny innskuddsordning.

I august kommer høringsutkast om nye tjenestepensjonsprodukter fra banklovkommisjonen. Mye tyder på at det vil komme forslag om hybridmodeller hvor grunnmodellen blir en salgs forsikringsbasert innskuddspensjon hvor det er mulig å knytte til livsvarige ytelser.

Det er nå en gang slik at de virkelig store pengene ligger i opptjente rettighetene. Hvordan vil konverteringsmulighetene bli for opptjent kapital i ytelseskontraktene? Man løser ingen problemer hvis opptjente rettigheter blir liggende igjen i det gamle regimet og enda verre om det blir utstedt en flom av nye fripoliser.