Politikere om pensjon i valgkampen

Pensjonsreformen

Det er ingen velgermagnet å skape tvil om pensjonssystemet og å røre ved pensjonsrettighetene. Det har vært mye snakk om pensjonsreformen de siste årene, men mye gjenstår i arbeidet med å skape et bærekraftig fremtidig pensjonssystem.

Det er naturligvis stor forskjell i de ulike partienes holdning til finansbransjens rammebetingelser og hvor mye som skal spares kollektiv kontra hva som skal spares privat. Generelt er reglene for forsikringsbransjen blitt klattet til over mange år, komplekse, dels ugjennomtrengelige og dermed vanskelig å løse opp i.

Vi har sett på hva de ulike politiske partiene mener om viktige temaer rundt pensjon og privat sparing. Temaer som pensjonsreform, privat sparing, AFP, offentlig og privat tjenestepensjon, uføretrygd osv. bør interessere absolutt alle velgerne – og særlig de yngste. Med få unntak har nesten ingen politiske partier virkelig frontet sine politikk på pensjonsområde, noe som skaper lite forpliktelser i etterkant og press for å gjennomføre politikken innen stortingsperiodens slutt. Vi tror likevel en del endringer vil bli gjennomført, selvsagt helt avhengig av partienes vekt på Stortinget til høsten:

Revurdering av særaldersgrenser og heve 70 års regelen i  arbeidsmiljøloven til 75 år

Her virker det som det er generell  og tverrpolitisk enighet om å heve pensjonsalderen til 75 år med unntak av SV og KRF som ikke klart signaliserer sin politikk på område.

Offentlig AFP som i privat sektor?

Her har bare Høyre og FrP flagget forslag om å gjøre noe med dette. Dette går inn i tankegangen om å reformere AFP i offentlig sektor slik at den oppfyller pensjonsreformens intensjoner om å motivere til å arbeide lenger.

Individuell pensjonssparing økte rammebetingelser fra 15000 i inntektsfradrag?

Venstre, Høyre og FrP foreslår å høye skattefradragsgrensen til 40.000, det er dissens rundt det viktige spørsmålet om skattesymmetri, dvs. at skatt på utbetaling harmonerer med skattefradragsprosenten på 28 %. FrP foreslå merkelig nok fortsatt inntektsbeskatning ved utbetaling men med et slags aldersfradrag.

Kollektive tariffestede pensjonsrettigheter i privat sektor? Vil vi få en pensjonsbølge fra venstre kant?

Partiene på venstresiden ivrer for å tariffeste pensjonsrettighetene i privat sektor og således få flere med i «kollektivet». De «ansvarlige» på venstresiden kjenner godt til NHO og bedriftenes motstand mot å innføre et statisk fellesnivå uavhengig av bransje. Like godt vet de at en ytelsespensjon etter dagens modell ikke er en levelig modell og slett ikke er en god løsning for lavtlønnede.  Mulig diskusjonen vil gå mot en heving av OTPs minstegrense på 2% av lønn, mest sannsynlig vil det ikke skje noe her enda.

Eller pensjonsbølge fra høyre? Bedre samordning offentlig og privat tjenestepensjon (etter pensjonsreformens intensjoner)

En blå-grønn-gul regjering har i programmene forslag om å samordne og tilpasse offentlige tjenestepensjoner og AFP etter pensjonsreformens intensjoner. Uten å gå i detaljer her blir det viktigste å lage et system som motiverer for videre arbeidsinnsats utover normert pensjonsalder (noe de fleste er enige om) og bygge ned mobilitetsbarrierene pga. ulike pensjonssystemer mellom offentlig og privat sektor. AP er mellom barken og veden. De er faktisk en av hovedaktøren bak pensjonsreformen, men de våger ikke gripe an offentlig tjenestepensjon kostbare og lite pensjonsreformerte løsninger. Offentlig tjenestepensjon motiverer ikke akkurat arbeidstakerne til å følge arbeidslinjen. Pensjonskampen er såpass ladet at valget må gjennomføres først før ny regjering begynner offensiven for å reformere de offentlige tjenestepensjonene.

Er det noen bevegelse i innskuddsnivået for selvstendig næringsdrivende, i dag på magre 4 %.

Lite positivt å melde her. Sp har ikke brukt mye energi på pensjon i sitt valgprogram. Kanskje de med et stort antall selvstendige bønder blant medlemmene burde se på muligheten for å øke innskuddssatsene for selvstendige næringsdrivende sammen med Venstre? Venstre er det eneste partiet som ivrer for å heve 4 % grensen for innskuddspensjon for selvstendig næringsdrivende.

Nye tjenestepensjoner i privat sektor

Høringsrunden om de nye tjenestepensjonslovene er avsluttet, men mye jobb gjenstår og eventuell ny ytelsespensjon er heller ikke utredet. Prosessen rundt de nye private tjenestepensjonslovene blir naturlig nok enda mindre berørt av de politiske programmene siden arbeidet tross alt har kommet ganske langt. Men hybridpensjonenes svakheter som manglende konkurranse som følge av kompleksitet og uavklarte flytteregler vil få flere partier vil reagere.

Velgerne vil neppe gi fra seg noen opparbeidede pensjonsrettigheter uten videre, enten man tilhører venstre eller høyre siden. Derfor vil ingen partier sterkt fronte en pensjonsreform som svekker pensjonsrettighetene før valget. Ansvarlige myndigheter uansett regjeringsfarge ser at det er behov for en omfattende reform, men ikke før tariffoppgjøret 2014 som kan være det rette tidspunktet å ta tyren ved hornene.  Man vil til slutt  inngå forhandlinger om en mer fleksibel og fondsbasert offentlig tjenestepensjon.