Ytelsespensjon og den langsomme avviklingen i Norge

“DNB stenger for pensjon” og “Begrav ytelsespensjonen”. Overskriftene er dramatiske og varsler at pensjonsbransjen står ovenfor store utfordringer. Noen har til og med betegnet ytelsespensjon som et lappverk av tilpasninger som er modent for skraphaugen.

Det tradisjonelle ytelsesproduktet har dominert norsk forsikrings- og pensjonsbransje i mange år. Etter at OTP (obligatorisk tjenestepensjon) ble introdusert i 2006 ble det satt en laveste standard for innskuddsnivå samt tilknyttet innskuddsfritak. 2006 var således et Klondyke som aktørene satset friskt mot. Mange, både etablerte og nye, begynte å selge innskuddspensjon uten å vite hva de satte i gang. Storebrand innførte et lavt prisleie med sin NHO avtale. Høye administrative kostnader kombinert med dårlige systemløsninger førte til en kraftig avskalling av konkurrenter og salg av porteføljer. Denne utviklingen pågår fortsatt. Grafen viser forfalt premie innskuddspensjon og en kraftig konsentrasjon om de tradisjonelle aktørene som Storebrand og DNB Liv. Som riktignok startet med salg av innskuddspensjon i god tid før 2006.

På et eller annet tidspunkt vil markedet for innskuddspensjon ta over for alvor for ytelsespensjon og tradisjonelle garanterte produkter. Alle venter på nye og «konkurransedyktige» innskuddssatser i tjenestepensjonsmarkedet, men sannheten er det først og fremst blir et konverteringsmarked uten tilflytting av ny kapital i markedet som helhet. Det koster å konvertere, også internt. I tillegg vil utfordrerne komme sterkt på banen og forstyrrer bildet med å tilby kundene hos de store livselskapene konkurransedyktige produkter.

Fripolise markedet er typisk et område som vil bli et konverteringsmarked utfra forslagene i NOU «Fripoliser og kapitalkrav». Det forvaltes store summer bak fripolisene, liten andel er investert i aksjer avkastningen er dårlig. Det blir dog en pedagogisk øvelse å overbevise eierne av store fripoliser, som har høy grunnlagsrente på polisen sin og/ eller kort tid til pensjonsalder å konvertere fripolisen sin til et pensjonskapitalbevis hvor du må bære all risiko.

For å lykkes i pensjonskapitalbevis markedet er det flere ting som må klaffe.

  • Transparente, lave og forutsigbare priser.
  • Tilbud av nye fond, eksterne fond og andre investeringsprodukter
  • Avkastning i forhold til indekser.
  • Leverandørens troverdighet.

Pensjonskapitalbevis markedet vokser allerede kraftig og vil sette enda større krav til fleksible, skalerbare systemløsninger og administrative prosesser hvis man skal henge med. Itello tilbyr sine kunder å dele på utviklingskostnadene ved lansering av nye produkter, ta del i effektiviseringen og forbedringene som er nødvendige for å møte endringene i markedet.

Sverige har hatt innskuddsbasert pensjon siden 1994, da tjenestemennene i PTK* fikk sin første innskuddsbasert pensjonsordning. I forbindelse med introduksjonen åpnet aktørene opp for eksterne fondsleverandører i sitt fondtorg for tjenestepensjon administrert via sk. valcentraler. I 1998 startet Itello utviklingen av det som senere ble Inca – siden 2001 har vi hatt systemet i produksjon og kontinuerlig utviklet dette. Gjennom det siste 10 året har vi sett flere endringer for aktørene enn tidligere. Ser vi fremover kommer det flere endringer som krever justeringer ikke bare av IT-støtte, men også av virksomheten, forretningsmodell og tilbudet til kunden. I dag har Itello 6 kunder på det svenske markedet som tilbyr innskuddsbasert pensjon. Vi mener at det kan oppnås store synergier ved å gjenbruke funksjoner utviklet for det svenske markedet i Norge, hvis vi velger å se på hva som er likt i stedet for hva som er skiller oss fra hverandre. Spesielt for aktører som har virksomhet i begge land.

*PTK er en arbeidstakerorganisasjon med 26 forbund. PTK har til sammen 700 000 medlemmer som er ansatt i privat sektor